Jeg har aldri løpt normaldistansen i norsk mesterskap, og det måtte jeg prøve mens jeg fortsatt var i form. Og i dag var jeg 67.beste orienteringsløper i Norge. Ikke verst for en som er 50 neste år.
Ja. Det var ikke mer enn 97 startende. Og jeg kom 55 minutter bak kongepokalvinneren (min tid var i underkant av 2 timer og 30 minutter). Og jeg ble heller ikke beste løper født i 1962. Jeg vet også at det er flere som normalt slår meg i orienteringsløypa, men de valgte ikke å starte i dag og måle krefter med Norgeseliten. Det er deres valg!
Målet var å få en god reise – ikke å løpe fort. Jeg la derfor opp til en enkel rytme og et tempo hvor jeg brukte minst mulig krefter. Og det holdt i 10 av de 13,7 kilometrene (luftlinje) før jeg måtte begynne å gå i motbakkene. Men jeg klarte å løpe helt til mål selv om farten ikke var stor. Teknisk sett er dette et av de beste løpene jeg har gjort – bare 2 minutter o-teknisk tidstap. Og det på et kart med en målestokk som er uvant for meg – 1:15000.
Nei. I kveld skal jeg sole meg i glansen. Og 67.plass er jo noe jeg var – ikke er. Og denne turen ga mersmak 🙂