Grankvistløpet (2024-10-26)

Jeg har slitt med lårhøne i venstre lår de siste 2 ukene, og jeg var fortsatt ikke bra. Blodet ligger ned mot kneet. Men jeg tok sjansen på å starte på mellomløypa! Venstre kne har vært forholdsvis rolig. Men jeg valgte å tape godt i tråd med en anbefaling jeg har sett.

Post 1: Her valgte jeg veien rundt. Men å ta stien forbi Knuttjern er kortere. Dessverre var det veldig få som tok det veivalget, det er derfor vanskelig å se hva som egentlig lønte seg. På veien var det god fart. Jeg ble raskt sliten, og skyldes nok at jeg har litt lite overskudd i kroppen.
Post 6: Her begynte jeg å kjenne kneet. Låret gikk bra. Men jeg begynte å bli øm i kneet....
Post 7: mulig rett på lønte seg. Kneet ble verre.
Post 11: Her slo kneet seg helt vrang. Og det var svært vondt og vanskelig å løpe resten av løypa.
Post 12: Vurderte å løpe nordøstover inn på stien. Men valgte å løpe sørøst til myra. Og der var det trær som lå på kryss og tvers...
Post 13: Høyreveivalget i søkket så innbydende ut og jeg løp den veien. Når det begynte å gå ned, holdt jeg høyden men måtte klatre ned et stup. Når jeg kom meg under streken, var det rett ned. Og her lå trærne på tvers. Kneet var fullstendig ubrukelig slik at jeg brukte lang tid ned her. Lorant og Håvar var såvidt foran meg på post 12 og stemplet rett før meg på post 13. De hadde løpt dalen ned og kommet fem kurver ned for posten. Allikevel kom vi likt.... Det interessante veivalget var allikevel det Tore valgte. Han tok stien til venstre. Den så jeg ikke. Men kneet hadde tålt lang venstre.
Post 14: Jeg måtte gå ned bakken på grunn av kneet, og tapte 2 minutter til Håvar og Lorant bare på farten....

Det var en fin løype. Synd med kneet. Det er mulig at kombinasjonen lårhøne (med blodansamling ned mot kneet) og runners knee gjorde at det ble feil å teipe som jeg gjorde. Kanskje jeg burde latt være......