Helgen 3.-5
. oktober 2014 fikk jeg prøve orienteringsskyting – eller “orienteringsskytte” som det heter på svensk. Dette var en flott og morsom opplevelse.
I Sverige er dette en “sivil” idrett mens det i Norge var en militær gren. I Sverige arrangeres det mange konkurranser i løpet av et år, både sprint, normaldistanse og stafett.
Denne helgen var det både World Cup og Svensk mesterskap. Og naturlig nok var det flest svensker som deltok selv om det også var andre nasjoner med. Men ingen fra Norge i WC-klassene. Kun jeg deltok fra Norge – og som aldri hadde prøvd dette før. Jeg stilte opp i herrer over 50 år i sprint og normaldistanse.
Jeg har ikke skutt med gevær siden jeg prøvde noe tilsvarende når jeg var på førstegangstjenesten (1982), slik at jeg i løpet av 2 dager traff på 3 av 30 skudd (jeg var vel egentlig ikke bedre i 1982 heller)….. Allikevel ble jeg nummer 2 begge dager i klasse herrer 50. Jeg knuste nestemann med 6 minutter i orienteringsløypa på dag 2 som helt sikkert var medvirkende til resultatet.
Opplegget på normaldistansen var først punktorientering hvor en skulle merke av på kartet poster man så underveis på en merket løype i skogen, orienteringsløp og skyting (10 skudd liggende, 10 skudd stående, løperunde mellom skytingene). Vi fikk 1 minutt pr millimeter feil vi markerte postene i punktorienteringen og 2 minutter tillegg pr bom i skytingen. Jeg fikk 1 minutt tillegg på punktorienteringen og 38 minutter tillegg for skytingen…..
Sprinten var enklere. Her løp vi først en kort orienteringsløype, liggende skyting (med strafferunder), kort orienteringsløype og tilslutt stående skyting (med strafferunder). Jeg løp 8 strafferunder (av 10 mulige….).
Skal jeg gjøre mer av dette, må jeg forbedre skytingen. Men som nevnt, hadde jeg ikke tatt i et gevær på over 30 år når jeg startet konkurransen, det ligger nok en del potensiale i å trene på skyting.
På liggende prøvde jeg å skyte inn i de svarte, bittesmå rundingene på skytetavla. Det var ikke behov for meg å justere siktet – enten traff jeg eller så gjorde jeg det ikke. Men jeg så andre som justerte siktet – og jeg skjønner ikke helt hvordan de klarte å justere i forhold til de bittesmå sorte blinkene.
På stående hadde jeg nok med å sikte på den hvite tavla. Jeg observerte at det var 5 svarte blinker der – men jeg klarte ikke å holde geværet stødig nok (selv om jeg støttet armen mot hofta). Selve skytetavla svaiet ut og inn av siktet mitt og da var det bare å sjanse litt….
Jeg har bare én ting å si; jeg er utrolig imponert over de som treffer mer enn 50% av blinkene!
Orienteringsskyting er en gren som krever mye av arrangører og krever tid. Det er gjerne innskyting et par timer før første start og selve arrangementet trekker ut i tid for å unngå køer på standplass. Det betyr at man er på konkurransearenaen i 5-6 timer. På mange måter er det veldig hyggelig. Deltakere og arrangører er avslappet, det er tid for en sosial prat og en kopp kaffe (eller flere). Det er ikke noe stress med noe som helst. Det er nok verre dersom det er storm, regn og kaldt…. Men jeg antar at deltakerne allikevel håndterer dette gjennom klubbtelt – hvis ikke arrangøren stiller opp med en eller annen form for forsamlingslokale.
Fra mitt løp i sprintløpet 3.oktober:
Fra mitt løp på normaldistansen 4.oktober:
Hvordan står det så til med orienteringsskyting i Norge? Vi har jo mange skytebaner som ligger i nær tilknytning til marka med orienteringskart. Er det noe grunnlag for å starte dette opp som en sivil idrettsgren også i Norge? Jeg vet det er noen ildsjeler omkring også her til lands som prøver å starte opp dette.
Orienteringsskyting har svært mange momenter i seg og krever flere ulike ferdigheter. Er du en middels orienteringsløper, kan du allikevel hevde deg dersom du er en svært god skytter og motsatt. Selv om jeg syns at 2 minutter tillegg pr bom i skyting er litt vel mye….En orienteringsløype skiller ikke nok for de av oss som ikke klarer å se blinken der framme.
Det blir spennende å følge med om dette utvikler seg også her til lands 🙂