Jeg vet ikke om det kommer av alderen eller treningen. Uansett får jeg oftere og oftere strekk (eller krampe?) i leggene når jeg løper (skal til fysioterapeut neste uke). Og da må jeg ty til alternativ trening – ikke like morsomt som å løpe innover i skog og mark. Men det er fullt mulig å få noen flotte opplevelser. Som idag hvor jeg hadde en kjempefin tur innover Holleia på sykkel. Holleia er en eventyrskog som du kan lese om både på Wikipedia, hos Ringerikes Turistforening, ut.no og ringerike.no, jeg skal derfor ikke gjøre mine egne beskrivelser av skogen.
Det var overskyet og varmt, og målsettingen var å sykle innover Holleia og snu sørover mot Tyristrand slik at jeg fikk en runde. Jeg liker ikke å sykle frem og tilbake, må ha en liten “runde” på turen. Derfor varierer jeg og stikker ut i forskjellige retninger når jeg sykler hjemmefra.
Idag syklet jeg over Aklangen og planen før start var å komme over til Veholtsætra, sørover til Ulleren og nordover igjen forbi Grytingen. Men jeg er ikke særlig god til å holde balansen på sykkelen og når jeg så hvordan stien så ut over til Veholtsætra, ga jeg opp det prosjektet. I stedet syklet jeg forbi Øvre og Nedre Sandtjern og fikk på den måten en “minirunde” innerst i marka.
Fe i skauen
Jeg har hørt mye om at det kan finnes bjørn på Holleia. Det er et skogsområde den kan passere. Jeg sjekket derfor rovdyrbasen på forhånd om det var gjort noen observasjoner i år. Men det var det ikke og da var det bare å tråkke i vei.
Men ved Øvre Sandtjern, høyt og langt inne i marka, snublet jeg over rundt 20 fe som beitet i skogen og langs veien. Jeg trodde jeg hadde lagt bak meg frykten for disse skapningene når jeg var tenåring, men disse var store og var ikke helt interessert i å slippe meg forbi. I tillegg valgte de å holde seg på veien og løp langs den. Plutselig var det kalver og voksne dyr både foran og bak meg på veien og de ga klart og tydelig beskjed om min tilstedeværelse der.
Det hjalp ikke at jeg fortalte hvem som var sjefen. Så da var det bare å kaste sykkelen over skulderen og dra ut i skogen og komme meg inn på veien et stykke nedenfor. Heldigvis var det mulig å ta en “shortcut”.
Tamfe? N
eppe. Disse burde vært registrert i en eller annen rovdyrbase.
Men alt i alt var det en flott tur. Det var mye folk i marka og de så ut til å stortrives selv om det var overskyet og det var meldt masse regn (som ikke kom…).