Vi pusler jo med noen prosjekter i huset. Siden vi kjøpte det for 3 år siden, har vi foretatt flere endringer; installert balansert ventilasjon, byttet til 2 store vinduer på soverom, satt inn stor skyvedør i glass på stua, fjernet peis og peis-/parafinovn (ny er på vei inn – på nytt sted), ut med parafintank, installert ekstra toalett, montert badstue, flyttet innkjørsel, installert solcellepaneler på taket, gressarmering (for gjesteparkering) ved garasjen for å nevne noe.
Kanskje er det den balanserte ventilasjonen som har vært den beste investeringen. Huset “oppfører seg” totalt annerledes nå enn da vi kjøpte det, innelufta er mye bedre og det som så ut til å være fuktutfordringer er borte!
Vi har flere småprosjekter, vi blir ikke arbeidsledige. Og ett prosjekt som har ventet lenge er trappa fra første etasje til underetasjen.
Litt feil å si at trappa er “vårt” prosjekt. Det var pappa som gjorde oss oppmerksom på at vi burde gjøre noe med den teppebelagte trappa. Og han har jo (selvsagt) rett. Ved nærmere ettersyn, så den skitten ut i tillegg til at det er vanskelig å holde den ren. Vi fant noen rene partier og fargen var helt annerledes. Så ja – dette måtte vi gjøre noe med. Litt synd at vi ikke har mange bilder av hvordan trappa så ut med teppe…. Bildet over gir et feil inntrykk. Det så ikke så bra ut!
Etter kanskje 2 års jevnlig påminning om at noe burde gjøres, dukket mamma og pappa opp i september (2017) og ville bidra til at vi kom igang. Jeg var litt forberedt og klarte å dra av teppet før de kom. Når jeg i tillegg fjernet platene bak og mellom trappetrinnene, ble det mye lysere med en gang. Trappa hadde vært “lukket” og trappegangen ble mye bedre etterpå.
Mamma og pappa var her i 4 dager og bodde i trappa nesten hele tiden. Det var å slipe ned lakk og fjerne lim. De som hadde lagt teppet hadde lagt lim under hele. Og ikke bare litt – men MYE lim. I tillegg hadde de for sikkerhets skyld slått inn stifter. Det var ikke meningen at teppet skulle bort….. Men det var ikke noen utfordring for mamma og pappa som pusset og stod i så støvskyen fylte huset. De brukte også et middel som skulle hjelpe til med å løse opp lakk og lim. Når de var ferdige, begynte vi å se treverket komme frem.
Vi måtte ta arbeidet på annet hvert trappetrinn slik at vi kunne bruke trappa selv om “work was in progress”. Soverommene er jo nede!
Vi var enige om at vi skulle la trappa stå urørt og få lufte seg litt. Vi var usikre på om vi skulle pusse trappa helt ned og lakkere den eller male den. Ytterligere pussing ville kreve svært mye jobb. Og skulle trappa males, var vi enige om å bruke den lyse gråfargen fra veggene.
Nå, en drøy måned senere, var tiden kommet for litt “action” igjen. Vi bestemte oss for å male trappa og kjøpte ekstra holdbar gulvmaling i samme farge som veggene. Etter å ha rådført oss med butikken, bestemte vi oss for å kjøre på med 2 lag. Vi skal også male hvitt under trappa og langs kantene på trappetrinnene, men bestemte oss for å ta trappetrinnene først. Da kunne jeg male bort gråmalingen som rant ned bak trappetrinnene.
Jeg brukte samme strategi som når trappa ble pusset. Jeg malte annethvert trappetrinn. I følge boksen, skulle vi vente 8 timer før andre strøk og 24 timer før bruk. Men det virket som at malingen tørket raskere. Trodde jeg….
Vi malte ihvertfall 2 strøk på annethvert trappetrinn, og etter et knapt døgn etter at vi hadde startet, var det å male de resterende trappetrinnene. Malingen kjentes tørr ut og det virket greit å gå på de malte trinnene.
Så da dro jeg i gang. Etter å ha malt 2 trinn, plasserte jeg malingsboksen på et av trinnene jeg hadde malt i går. Og etter at malingsboksen hadde stått der i 5 minutter og jeg tok den opp, var det spor etter malingsboksen.
Aha. Det kjentes bare tørt ut. Det var ikke 100% tørt……
Men jeg malte meg ned første strøk på de siste trappetrinnene og tenkte at jeg får vente ekstra før jeg tar andre strøk. Vi la orienteringsskjermer på de trappetrinnene vi hadde malt først slik at vi visst hvor vi skulle tråkke. Jeg stod nederst i trappa og forklarte Ping hvordan dette var. 5 sekunder etterpå når jeg skulle opp, hadde jeg selv glemt dette og tråkket med foten på et nymalt trappetrinn. Det var den sokken……
Etter å ha ventet lenge å vel (rakk en 3 timers sykkeltur) på maling som tørker, begynte jeg med andre malingsstrøk. Det gikk nesten fint. Jeg sølte litt på de trappetrinnene jeg hadde malt først. Disse reparerte jeg og vi la bokser over der jeg hadde malt slik at vi slapp å tråkke midt i nymalingen. Da ble det etterhvert ekstra utfordrende å komme seg opp/ned trappa. Jeg sølte en del…..!
Det andre jeg oppdaget var at det første malingsstrøket fortsatt ikke var helt tørt. Når jeg var ferdig, oppdaget jeg at sokkene mine hadde satt litt enkle spor…. Sokkene hadde ikke fått maling, men det var spor etter sokker på trappetrinnene…..Tålmodighet? Jeg malte over sokkesporene og lot trappa tørke til neste dag!
Neste oppgave var å male hvitt bak og under trappetrinnene. Her manglet det delvis maling på grunn av festet til teppet jeg hadde fjernet. “Piece of cake” tenkte jeg. Her trenger jeg bare ett strøk.
Ett strøk liksom. Det holdt med ett strøk på kantene ved trappetrinnene. Men bak og under? 2 dager og 3 strøk etterpå begynte de umalte områdene å ligne på hvitt. Det var utrolig hvordan umalte gamle trappetrinn kunne suge til seg maling. Og hvor vanskelig det var å bli kvitt fargen av limrester. Men nå var det nok!
Til slutt var det å få på plass “finnishen”. Antiskli. Tynne remser som kjennes ut som sandpapir som limes på trinnene. Jeg har prøvd dette før (Hønefoss) og det fungerte bra der. Jeg hadde kjøpt 5 meter men fant ut at jeg trengte 2-3 meter til. På en sykkeltur svingte jeg innom byggevarehandelen og kjøpte 5 meter til slik at jeg hadde 10 meter. Da var det å sette igang. Veldig nøye med målebånd på de første trinnene og med øyemål på de siste trinnene. Og så oppdaget jeg at jeg manglet til det aller siste trinnet….. Da var det på med boblejakke og lue. Her skulle jeg bli ferdig! På vei ut døra kikket jeg på de smale sandpapirene jeg hadde brukt når jeg reparerte stuegulvet etter å ha tatt ut peisen i forrige uke. Syns jeg dro litt kjensel på dem. Prøvde å dra av papiret under – joda – dette var ikke sandpapir, men antisklirester jeg hadde fra Hønefoss. Og akkurat nok til det siste trinnet. Litt flaks må man ha 🙂
Trappen ble derfor ferdig i dag (9/10-2017). Og jeg har allerede funnet småskader (er vel litt nøye i starten). Men jeg syns resultatet ble bra:
